Skåltofta – kortversjon

Ei hustuft fra Jernalderen (550 – 1050) har gitt navn til stedet Skåltofta. Navnet er et norrønt ord og betyr «stort hus».  Et stort hus i Jernalderen var tegn på rikdom og makt. Som regel ble slike hus bygget med tilgang til lettdrevet, god landbruksjord. På Skåltofta ble langhuset plassert i skrinn og steinet jord, og det har fått arkeologer til å undre seg: Kunne rikdommen til dette unike huset utelukkende ha vært et resultat av godt fiske?

Langhuset på Skåltofta var 34 meter, og var i Jernalderen et av de største i Nord-Norge. Informasjon om handelsruter langs kysten, og om arkeologiske funn i Vesterålen, viser at kontakten nord og sør i landet var stor, spesielt i Vikingtida (800 – 1050). Trolig hadde jernalderfolket på Skåltofta god tilgang til eksklusive og andre varer som de kunne bytte til seg med tørrfisk, dun, egg og skinn. Jernalderfolket satte sin lit til de norrøne gudene, og lot seg sikkert fascinere like mye av Bivrost (nordlyset), som det dagens fastboende og turister gjør.

Langhuset er et av 15 kulturminner på Skåltofta som ble registrert og automatisk fredet av Riksantikvaren i 2000. Arkeologer har ennå ikke foretatt undersøkelser som gir holdepunkter til ei sikker datering.  Området ble tatt med i Øksnes kommunes kulturminneplan i 2018.

Kart som viser oversikt og detaljer, kulturminnene på Skåltofta. (Fra kulturminnesok.no)