Om Hugin og Munin

Hugin og Munin er to kjente ravner fra norrøn mytologi. På en tegning i et islandsk manuskript fra 1700-tallet sitter ravnene på krigsguden Odins skuldre. Odin var ikke bare krigsgud. Han var også visdommens gud, og disse to guderollene gjorde ham til den aller mektigste i den norrø mytologien. Som sjef måtte han ha full kontroll over alt som skjedde både i gudeverden og i menneskeverden, og det er i dette tidkrevende og viktige arbeidet Hugin og Munin er Odins hjelpere. Hver dag ved morgengry flyr de ut i til Åsgard og Midgard for å hente nyheter. Om kvelden kommer de tilbake, setter seg på Odins skuldre, og hvisker i til ham hva de har sett og opplevd. Ravneparet har ulike oppgaver. Hugin, som på norrønt betyr tanke eller kunnskap, er strategen som samler inn nyheter og vurderer hvilken verdi den kan han for Odin. Munin er det norrøne ordet for minne, og som navnet sier var det denne ravnen som fungerte som minnebase for stort og smått som ble fanget opp underveis på turene.

Vi vet ikke sikkert når Odin engasjerte Hugin og Munin til jobben som den norrøne gudeverdens svar på journalister. At han selv kunne skape seg om til både fugler og dyr er kjent fra langt tilbake i tid. På en brakteater, en liten medaljong datert 400-tallet, er motivet en mann i fugleham som fortolkes til å være Odin på reise. I løpet av funn fra Jernalderen, og spesielt Vikingtiden, endres denne figuren til å bli guden Odin med de to ravnene.

At Hugin og Munin betydde mye for Odin er helt klart. At han valgte to ravner, er heller ikke vanskelig å forstå. De flotte, svarte fuglene er ekstremt gode flygere, som til og med kan hamle opp med selveste ørna under luftangrep. I tillegg er de intelligente, omstillingsdyktige og lærer fort. Odin var hele tiden engselig for at ravnene på sine daglige runder ikke skulle klare å komme tilbake før Ragnarok – verdens undergang – slapper løs. Odin tror nemlig at Ragnarok var snart forestående, og da trengte han ravnene til å skaffe etterretning. Slik beskrives Odin bekymring i diktet Grimnesmål i Den eldre Edda:

Hugin og Munin
kvar morgon flyg ut
yver verdi vide;
eg fæler for Hugin
at heim han ei rekk,
endåmeir eg ottast for Munin

(Oversatt av Ivar Mortensson-Egnut)

Man kan kanskje undre seg over hvorfor Odin viser mer bekymret for å minste Munin enn Hugin. Munin var minnebanken. For alle som har opplevd krasj på datamaskinen er trolig denne bekymringen nokså lett å sette seg inn i.

Ravnene Hugin og Munin er langt fra enestående som mytiske fugler. Ravner dukker opp i mange kulturer, men i liten grad som gode og trofaste hjelpere slik Hugin og Munin er. I Bibelens fortelling (GT) om syndefloden sender Noah ut ravnen for å finne ut om vannet har sunket. Ravnen flyr av sted. Han kommer ikke tilbake til arken, men foretar en opplevelsesreise for seg selv, og bryr seg slettes ikke om å gi Noah de beskjeder og oppmuntringer han trenger. Ravnen skulle visst nok i tillegg livnære seg på døde lik som fløt i vannet, og fikk et særdeles dårlig omdømme i kristne kretser. Gud gav senere ravnen sjanse til å finne nåde igjen. En gang Elia måtte gjemme seg ba Gud ravnene om å finne mat til profeten. Det gjorde den med iver og mot. Ravnen som hjelper er det senere flere eksempler på i Bibelen.

I gresk mytologi er ravnen definitivt ikke en helt. Til å begynne med var ravnen en vakker hvit fugl, og var yndling til guden Apollon. Da Apollon en gang skulle ut på reise, ba han ravnen om å passe på kjæresten hans, Koronis. Men kjæresten var utro, og ravnen sladret til Apollon. Guden ble rasende fordi ravnen ikke hadde passet godt nok på jenta. I sinne forbannet Apollon hver fjær på fuglen, slik at de etter den dag har vært sorte.

Generelt symboliserer ravnene krig, død og ulykker. Poeten Edgar Allan Poes dikt «The Rawen» er verdensberømt. Her kommer ravnen til dikteren, og blir i diktet et symbol på at noe aldri vil bli som før. Dikteren vil aldri, «never more», se sin døde kjæreste igjen.

De mest kjente ravnene i dag er de seks som befinner seg utenfor The Tower i London. Om disse ravnene forlater, vil England bli invadert tror man, og slik har det i hvert fall vært siden 1500-tallet. For å være 100 prosent på den sikre siden har engelskmennene vingestrekket ravnene.

Hugin og Muin er elskelige ravner som symboliserer kunnskap, tradisjon og sikkerhet. De framstår i dag som alt fra digital morsmålstøtte for unge innvandrere til hovedmotiv på det norske Etterretningsvesens våpenskjold. Sånn sett bærer Hugin og Munin Odins tanker videre i det norske samfunnet fra norrøn tid da denne mektige guden hyrte dem inn.